Vertinne-mamma
Dec 17, 2024Rundt oss satt alle de som var sammen med gutten min gjennom uken, eller som hadde ansvaret for vedtakene han trengte. Det var nesten ikke plass til alle i den lille hesteskoen med bord.
Vi foreldrene var der begge to, skolen var godt representert med assistent, to kontaktlærere, avdelingsleder og SFO leder. BUP og PPT var begge representert, og fastlegen hadde tatt turen.
På enden satt det en fra inntak og koordinering i kommunen og de to sprudlende damene fra avlastningen.
I midten av hesteskoen satt koordinatoren som ledet møtet. Hun hadde ønsket oss velkommen og forklart agendaen for møtet. Det var en rar, men rørende følelse at så mange var samlet for gutten min.
Koordinatoren ledet møtet med stødig hånd og tok oss gjennom den individuelle planen, med de overordnede målene som skulle gjelde fremover. Under hvert mål var det beskrevet hvilke tiltak som var nødvendige for å komme oss dit. Hvert tiltak var igjen fordelt til en ansvarlig person som satt rundt bordet.
Legen skulle sørge for foreskriving av medisiner på blå resept, mens inntak og koordinering hadde ansvaret for å finne støttekontakt. Skolen skulle sørge for at han hadde gode dager på skolen, med en tilpasset individuell opplæringsplan laget av kontaktlærer.
Alle rundt bordet fikk mulighet til å dele sine erfaringer, og de stilte spørsmål og kom med innspill som viste at de forstod hvilke utfordringer vi som foreldre stod i. De hadde flere historier om hvor fin han er å ha i klassen, noe som var veldig godt å bli påminnet.
Møtet ble avsluttet med at koordinatoren oppsummerte hva som stod i referatet og vi avtalte når vi skulle møtes neste gang. Neste møte er alltid et halvt år frem i tid så det er enkelt å avtale når alle først er samlet.
Jeg følte jeg måtte si takk og ha det til alle, og sammenlignet følelsen med å være vertinne for hele storfamilien på julaften. Jeg følte meg endelig sett og forstått, og med støtte av flere andre som viste omsorg for gutten vår.
🌿
