Du er også viktig!
Dec 13, 2024Det er mange av oss pårørende som har opplevd å bli utbrente. Jeg har vært der selv to ganger. Begge gangene ble jeg sykemeldt over flere måneder, og jeg brukte lang tid på å hente meg inn igjen. Da jeg lå der på sofaen mens barna var på skolen, søkte jeg etter hjelp og støtte på nettet.
Noe av det jeg fant var mindfulness. Jeg bruker fremdeles i dag aktivt en app som heter Headspace, med guidet meditasjon. Den samme appen bruker barna til meditasjonsmusikk når de skal sove.
Redningen
Appen ble en redning og fikk meg til å lytte innover og virkelig kjenne etter hvordan jeg hadde det. Jeg valgte å følge et eget meditasjonsprogram inne i appen. De første guidede meditasjonene var kun på tre til fire minutter og det holdt i massevis. Når man kommer til slutten, er de siste meditasjonene på rundt 20 minutter.
Guidede meditasjoner hjalp meg med å kjenne etter hvilke følelser jeg hadde i kroppen og i hodet. Jeg hadde fokus på pusten, og det å bare ligge helt stille og kjenne etter i egen kropp. Hver gang spurte appen «how are your emotions?». Jeg tenkte for meg selv at «jeg er så sint!». Det overrasket meg. Er det det jeg er? tenkte jeg. Det viste seg at jeg hadde så mye sinne, ovenfor de fleste. Jeg hadde gått i mange år og følt meg urettferdig behandlet, avvist, ikke trodd og ikke respektert. Det var vondt og slet hardt på meg. Samtidig var det så godt å endelig ta tid til meg selv, kjenne etter og få hjelp til å sette ord på følelsene. Etter å ha blitt spurt i appen noen ganger, gikk sinnet over til irritasjon. Så var jeg mer skuffet. Etter hvert lei meg.
Plutselig en dag da jeg lyttet til den guidede meditasjonen svarte jeg på spørsmålet at jeg var håpefull og glad. Jeg skvatt litt der jeg lå helt alene i sofaen under teppet med øyene igjen. Hæ? Er jeg glad? Det ble en milepæl og jeg følte at jeg var på vei tilbake fra utbrentheten og mørket.
🌿
Habitstacking
En annen ting jeg fant på nettet mens jeg scrollet fra sofaen, var konseptet habitstacking. Det handler om å bygge nye vaner, på de tingene du allerede gjør. Som et eksempel, hadde jeg som mål at jeg skulle ut av døra hver eneste dag for å få frisk luft hele den måneden. Det hadde ikke noe å si hvor langt jeg skulle gå, men jeg skulle bevege meg og nyte frisk luft uten å se på telefonen. Noen dager gikk jeg kun de 50 meterne ned til postkassen, mens andre dager klarte jeg å gå litt lengre runder med hunden. Jeg begynte sakte, men sikkert å se frem til neste tur, og det å gå en tur nedover veien i mørket og se på stjernene ble et av de beste minnene jeg har.
Neste vane ble å sette mål for hvor mange skritt jeg skulle gå på de daglige turene. I dårlige perioder gikk jeg kanskje 2000 til 3000 skritt i løpet av en dag, men var likevel helt utslitt. I gode perioder klarte jeg flere turer med hunden og samlet opptil 10 000 skritt.
Det fine med å ta slike aktive valg er at man også gjerne tar litt bedre valg når det gjelder kostholdet. Hadde jeg gått en morgentur en dag, var jeg i humør til å gjøre det lille ekstra ut av frokosten og legge til ekstra grønnsaker. Det gjorde at jeg kuttet opp grønnsaker til middagen da jeg først stod ved kjøkkenbenken. Det var i denne perioden jeg også lærte at jeg koser meg veldig med å lage mat. Tidligere hadde mat vært et nødvendig onde og en av de mange oppgavene som måtte gjøres for at de andre i familien skulle ha det bra. Jeg hadde mistet meg selv.
No more flink pike
Når jeg ser tilbake, har jeg nok alltid vært typisk flink pike. Jeg har vært altfor raus, snill, og på grensen til det naive. Men samtidig er det en stor del av min personlighet og den jeg er, jeg har stor glede av å gjøre det fint for andre. Medaljens bakside er at jeg i noen tilfeller blir utnyttet. De rundt meg begynner å ta det som en selvfølge at jeg gjør ting. Hvis jeg skal våge meg på litt mer selvinnsikt, så er det ikke sikkert at de slipper til heller. Jeg har ikke hatt for vane å takke ja når noen har spurt om de skal hjelpe til med noe. I dag er jeg mye mer bevisst på mine egne grenser. Jeg liker fremdeles å være til hjelp og nytte for andre, men jeg byr kun på det når jeg vet at jeg har tatt vare på meg selv og samlet nok overskudd til det først.
🌿
