Snik titt fra bokmanuset mitt 📖
Dec 02, 2024I april 2025 gir jeg ut bok!
Den kommer via Nor forlag og er full av alle mine beste tips til hva du skal gjøre når du får barn med autisme, ADHD eller Tourettes syndrom diagnose.
Her får du en liten sniktitt på en av historiene du vil få i boken:
📖
Jeg skal vise deg veien
Jeg var så sint. Så sliten og forbannet. På hjelpeapparatet, på meg selv og alle rundt meg. Det blant annet, gjorde at jeg endte opp utbrent to ganger. Sånn skikkelig nesegrus utbrent i fosterstilling på sofaen.
Jeg kunne bruke en hel dag på å komme meg til butikken. Og jeg begynte å gråte fordi en håndverker ved brødskjæremaskinen i butikken kommenterte at jeg var så flink som tørket smulene etter meg. Han snakket i telefonen og jeg følte at han latterliggjorde meg overfor den han snakket med. Han lo litt og sa til den andre i røret at «nå så jeg den husmora som tørket smulene og var så ordentlig». Han skulle bare visst hvor mange krefter det kostet meg å dra til butikken den dagen.
🌿
Den andre gangen jeg var utbrent, var rett før jeg gikk all-in i Lukra veiledning for å veilede andre foreldre. Jeg jobbet som fagkonsulent i rusbehandling i spesialisthelsetjenesten og hadde egen bedrift ved siden av. Det sa til slutt stopp og jeg kastet opp hver morgen før jeg skulle på jobb. Jeg isolerte meg mer og mer fra mine kollegaer. Alt i livet ble tyngre og tyngre. Jeg følte veldig på at jeg ikke skulle gi meg, men jeg valgte likevel å bestille en time hos fastlegen. Han kjenner hele familien vår godt, og startet konsultasjonen med å si at det var lenge siden han hadde sett meg, og at jeg aldri hadde vært der alene og for min egen del før. Jeg har fulgt både mann og barn flere ganger, men aldri bare for meg.
Han spurte «hvordan går det med deg da?» Han rakk ikke si ferdig setningen før jeg brast ut i gråt. Jeg syntes det var mest flaut, og jeg så sikkert ganske sliten ut også. Nå raknet fasaden om at jeg var så mestrende og tok meg av familien min med glans. Med tre barn er det en del å holde styr på. Jeg følte at fastlegen tok meg på alvor, og han foreslo en sykemelding sånn at jeg kunne komme meg til hektene.
🌿
Det tok meg flere måneder å komme meg, og jeg fikk god tid til å tenke mens jeg var sykemeldt. Jeg brukte tiden godt, gjorde ting som var bra for meg, prioriterte fine øyeblikk med barna, trente og gikk til akupunkturbehandling. Akupunktøren tolket etter noen behandlinger at kroppen min hadde vært utsatt for en så stor stressbelastning over såpass mange år, at jeg aldri hadde hatt tid til å hente meg inn ordentlig. Jeg har vært sliten og stresset ja, men også flink til å ta pauser i alle år. Trodde jeg. Det har vært mange fine avbrekk og øyeblikk som har gjort at jeg har hentet meg litt inn og kunnet holde det gående, men det var tydeligvis ikke nok, jeg ble aldri sånn ordentlig til kjernen avslappet og uthvilt.
